Det er noe med kvalitetsull mot huden som syntetika aldri helt klarer å kopiere. Du kjenner det første gang du tar på et godt merinoplagg: det er varmt, mykt og føles på en måte riktig. Det er ikke tilfeldig.
Ull og hud deler byggemateriale
Ullfibre består primært av keratin – det samme proteinet som hår, negler og det ytterste laget av huden vår. Denne biologiske likheten betyr at ullfibre interagerer med huden annerledes enn syntetiske materialer, som er fremmedstoffer for kroppen.
Det er en grunn til at sår historisk sett ble pakket inn i ull, og at prematurfødte babyer i mange sykehus fortsatt legges på ullunderlag. Ull er ikke bare komfortabelt – det er skånsomt mot hud på et biologisk nivå.
Lanolin – ullens naturlige smøremiddel
Rå ull inneholder lanolin, et naturlig voksaktig fettstoff som sauen produserer for å beskytte pelsen sin. Det gjenstående lanolininneholdet i prosessert ull har to egenskaper som er gode for huden: det er svakt vannavsTøtende og det er mildt fuktighetsbevarende.
Mange hudpleieprodukter inneholder faktisk lanolin som aktiv ingrediens. Det du får fra et godt ullplagg er en mild, kontinuerlig eksponering for et hudvennlig stoff – i stedet for et plastlignende fremmedstoff mot huden.
Krimping gir mykhet og luftlommer
Ullfibre er naturlig krimset – de har en bølgete eller spiralformet struktur. Denne krimpen gjør to ting: den gir fibrene elastisitet, og den skaper mikroskopiske luftlommer i vevet. Det er disse luftlommene som isolerer og gjør at plagget føles mykt og lett – ikke tett og kvelende.