Nærbilde av ribbestrikk med luft i maskene

Oppfinnelsen

Det er ikke bare ulla som gjør forskjellen. Det er måten vi strikker den på.

Historien om Brit og Eilif Lyngstad – strikket med luft og kjærlighet.

LYNGSTAD, 1994

Det startet med at Eilif frøs

Eilif drev gården på Lyngstad, og dag etter dag kom han våt og kald hjem fra skogen og gårdsarbeidet. Brit var utdannet konfeksjonstekniker og hadde strikket hele livet. Hun prøvde en ny måte å strikke på, med langt flere små luftlommer i masken.

Eilif tok på seg genseren, og han sluttet å fryse. Ryktet gikk fra gård til gård, og i 1994 lånte Brit en million kroner, kjøpte en større strikkemaskin i Sveits og startet produksjonen i kjelleren på bedehuset.

Slik virker strikkemetoden

Ull alene er ikke hele forklaringen. Det som isolerer, er lufta som ligger stille i strikken – og Brits metode bygger inn mye av den.

Fisker i blå Hustadvika-genser om bord på båten

1 2 3

1
Luft strikket inn i hver maske
SINTEF beskrev strikken som «en tykk og åpen struktur» med «mye luft mellom fibrene».
2
Lufta holder på varmen
Kroppsvarmen blir liggende i luftlommene, også når du tar en pause. SINTEF fant at isolasjonsevnen følger luftmengden i strikken.
3
Ulla gjør resten
Ull kan ta opp mye fuktighet uten å kjennes våt, så du holder på varmen når du stopper opp etter aktivitet.

Inni strikken

KroppsvarmeVarmen fra kroppen varmer opp lufta i maskene.

Luft i maskeneStille luft isolerer godt – derfor holder strikken på varmen.

FuktighetUlla tar opp fuktighet uten å kjennes våt.

To lag for de kaldeste dagene

Havbris innerst og Hustadvika utenpå. To lag med luft i masken, laget for å brukes sammen når det er skikkelig kaldt.

Havbris – Det lette laget – innerst, rett mot huden
Hustadvika – Det varme laget – utenpå

SINTEF: Feltutprøving av LANULLVA undertøy på Svalbard 1995

SVALBARD, MARS 1995

Testet av SINTEF ved minus 23 grader

Arbeidere på vei til Svalbard begynte å bestille undertøy fra Brit, og hun ville vite om det hun hadde sett, holdt mål. I mars 1995 testet SINTEF undertøyet i klimakammeret i Trondheim, med testpersoner som vekslet mellom hardt arbeid og hvile. Konklusjonen var at undertøyet «ser derfor ut til å fungere bra under forhold med varierende arbeid og hvile i kalde omgivelser».

Samme uke ble det prøvd på Svalbard: tre timer på snøscooter ved minus 23 grader, med Lanullva som eneste undertøy under dressen. SINTEF kalte resultatene «meget oppløftende».