-
Hustadvika er det varme laget. Cardiganen er tykkere enn Havbris og fungerer som mellomlag over en Havbris-trøye, eller som hverdagsjakke på mildere dager. Glidelås hele veien gjør det enkelt for barnet å regulere varmen selv.
Den er strikket etter Brits strikkemetode – luft strikket inn i hver maske, som holder på varmen også når barnet tar en pause. Metoden ble testet av SINTEF i 1995, blant annet på Svalbard ved −23 °C. Ull kan ta opp mye fuktighet uten å kjennes våt, så du holder på varmen også når du stopper opp etter aktivitet.
«Null kløe for en sensitiv unge og rett og slett en fryd å ha på!» – Inger L.K.
- Myk merinoull som mange kunder forteller at ikke klør – også rett mot huden.
- Mellomlag over en Havbris-trøye, eller jakke på mildere dager.
- På de kaldeste dagene: Havbris innerst, Hustadvika utenpå.
- Glidelås hele veien.
- 100 % merinoull. Ulla er RWS-sertifisert, med krav til dyrevelferd og sporbarhet gjennom verdikjeden.
Hustadvika er det varme laget. Cardiganen er tykkere enn Havbris og fungerer som mellomlag over en Havbris-trøye, eller som hverdagsjakke på mildere dager. Glidelås hele veien gjør det enkelt for barnet å regulere varmen selv.
Den er strikket etter Brits strikkemetode – luft strikket inn i hver maske, som holder på varmen også når barnet tar en pause. Metoden ble testet av SINTEF i 1995, blant annet på Svalbard ved −23 °C. Ull kan ta opp mye fuktighet uten å kjennes våt, så du holder på varmen også når du stopper opp etter aktivitet.
«Null kløe for en sensitiv unge og rett og slett en fryd å ha på!» – Inger L.K.
- Myk merinoull som mange kunder forteller at ikke klør – også rett mot huden.
- Mellomlag over en Havbris-trøye, eller jakke på mildere dager.
- På de kaldeste dagene: Havbris innerst, Hustadvika utenpå.
- Glidelås hele veien.
- 100 % merinoull. Ulla er RWS-sertifisert, med krav til dyrevelferd og sporbarhet gjennom verdikjeden.
Lanullva Air
Det er lufta som varmer
Det er ikke bare ulla som gjør forskjellen. Det er måten vi strikker den på.
Bestemors oppfinnelse
Eilif kom kald og svett hjem fra gårdsarbeidet på Lyngstad. I 1994 fant Brit Vinje Lyngstad opp en strikkemetode med luft strikket inn i hver maske – og Eilif sluttet å fryse. Året etter testet SINTEF metoden på Svalbard.
- 1994Oppfunnet på Lyngstad
Brit strikker den første genseren til Eilif.
- 1995Testet av SINTEF
Feltutprøving på Svalbard ved −23 °C.
- 1996Svalbard, −50 °C
Brukt av Scott Johnson, Arctic Polar, på Svalbard i februar 1996.
Slik virker strikkemetoden
Ull alene er ikke hele forklaringen. Det som isolerer, er lufta som ligger stille i strikken – og Brits metode bygger inn mye av den.
1
2
3
- 1Luft strikket inn i hver maske
SINTEF beskrev strikken som «en tykk og åpen struktur» med «mye luft mellom fibrene».
- 2Lufta holder på varmen
Kroppsvarmen blir liggende i luftlommene, også når du tar en pause. SINTEF fant at isolasjonsevnen følger luftmengden i strikken.
- 3Ulla gjør resten
Ull kan ta opp mye fuktighet uten å kjennes våt, så du holder på varmen når du stopper opp etter aktivitet.
Inni strikken
To lag for de kaldeste dagene
Havbris innerst og Hustadvika utenpå. To lag med luft i masken, laget for å brukes sammen når det er skikkelig kaldt.
- Havbris – Det lette laget – innerst, rett mot huden
- Hustadvika – Det varme laget – utenpå